Vondt i magen – eller deromkring?
Vi kan så mye rart nå til dags. Med mobiltelefon tar vi bilder av palmer på en strand i Afrika som vi sender til en
svoger på Ringvassøy. På Internett leter vi opp karamellpudding – oppskriften, for så å stå timer på kjøkkenet, med
egg og sukker, fløte og former – dyppet i karamell. Vannbadet har korrekt temperatur og puddingen passes som et
sovende barn. Vi lærer så mye nytt. Vi lærer kinesisk og karate, vi lærer webdesign og trebåtsnekring. Vi kan alt om stell av rasekatt og vet hvilken pizza Norge foretrekker.
Vi kan så mye nå til dags. Vi kan navnet på kona til Brad Pitt, vi kan rense piercingen så den ikke blir betent, og vi kan bestille flybillettene selv. Vi vet hvilken olje motoren skal ha, og hvor mange pund luft det skal være i vinterdekkene.
Alle sansene er i behold og kvesset når vi tilbereder og spiser et deilig måltid. Mmm: Her er kjøtt med tre sorter pepper. Ganen finner fram til estragon i den fyldige Bernaise-sausen. Det er brukt smør og ikke margarin til steking. En deilig olivenolje over salaten. Vi kjenner ruccolaens bitterhet og tomatenes syrlige sødme. Potetene er faste. Hvilken sort montro? Vi kan være så eksakte. Her er øyenslyst og ganefryd, her er agurkens sprøe knekk og sausens mykhet på tungen.
Svelgerefleksen innebærer et sårt farvel med den store nytelsen. Maten seiler ned spiserøret, – og borte-borte: til et ukjent land...
Du kan våkne om natta etter ditt store måltid og ha vondt i magen. Hva har skjedd? Var det rødvinens tanniner? Var kjøttet dårlig stekt; befengt med bakterier? Tålte du ikke sausens estragon, var den for feit, eller har du ikke en potetspisers blodtype?
Vondt i magen: Er smerten høyt oppe, eller lenger nede, til venstre eller til høyre? Hva er det som befinner seg lenger nede? Hvor er milten? Ville du oppfatte klager som kommer rett fra levra?
Fordøyelsen foregår i glemselens dal. Fordøyelsen foregår i tolkningsrommet. Vi gjetter og spør, dikter og fortolker. Vi vet så lite om det der – og vi kan ha oss unnskyldt, for fordøyelseskanalens mange organer og deler har fått navn fordi noen har oppdaget, studert og navngitt delene. Og skrevet bøker om dem.
Vondt i magen kan derfor være vondt i: Spiserør, magesekk, tolvfingertarm, tynntarmens øvrige fem-seks metre, galleblære, milt, blindtarm; oppadstigende, tverrgående eller nedadstigende tykktarm; det kan være endetarm eller rektum. Vondt i magen kan også være mellomgulvets muskel, bukspyttkjertelen, eggstokker, livmor, nyrer, urinveier eller prostatakjertel. Folkelig kalt magen.
Ute av øye – ute av sinn: Fordøyelsen forgår midt i oss og unndrar seg samtidig både vår vilje og vår bevissthet. Jeg kan ikke bestemme leverens galleproduksjon. Jeg trenger heller ikke tenke på insulinproduksjon etter en dessert, eller konsentrere meg om nyrenes utskillelse av urea – det fikser de uten min (min?) innblanding.
Med våre fem sanser kan vi innta og behandle et uendelig antall inntrykk. Vi kan beregne avstander og romlighet, bestemme lukt og smak med stor nøyaktighet. Vår orientering innover er derimot preget av forvirring og omtrentligheter. Vondt i magen kan derfor være alt fra en overdose tung saus, til bekymringer over jobben eller barnets såre nattehoste. En romlig tvetydighet, kaller filosofen det. Magens sug kan være hjertets savn.
Det vi kan føle innvortes er også preget av en diskontinuitet i tid og rom, ville filosofen si. Hvis du kjenner deg lett og glad og jogger en flott tur etter porsjonen med brokkoli, er brokkoli bra for deg. Hvis du derimot blir liggende på sofaen etter middag med vondter og ”luft i magen”, er brokkoli ikke bra for deg. Det kan ha vært lunsjens baguett eller frokostens kneippbrød... Her er du dikteren.
Vi kan så mye rart nåtildags. Vi kan lære så mye. Om miltens trofaste virksomhet i immunforsvarets tjeneste. Eller om leverens fem hundre ulike kjemiske oppgaver du ikke vil være foruten. Vet du forresten hvor lang tid biffen bruker fra bord til jord?