Naturfagtime med jentene mine
Naturfaget er tett på kroppen, dypt i jorda, langt ute i himmelrommet – og samtidig dypt politisk i sin anvendelse. Naturfaget er
også en kjønnet arena. Eksemplene i lærebøker og praktiske øvelser har historisk vært hentet fra menns erfaringsverden, selv om de
fremstår som kjønnsnøytrale. Kunnskapsministeren legger fram regjeringens satsing på realfagene i sin kronikk den 7.6 i Nordlys. Jenters interesse for realfag skal stimuleres blant annet gjennom matoppskrifter og andre jenteting. (Har han glemt at matlaging er lange gutters store pasjon?)
Bli med inn på klasserommet ved nye Breivang videregående skole i Tromsø. En naturfagtime med jentene mine er i gang. Fotosyntesen er overskriften. Utafor vinduet er det vårlig varmt, sol, med bristeferdig småbjørk i skråningen.
– Det er vår!, begynner jeg.
– Det blir grønt. Klorofyllet er det viktigste molekylet jeg vet om. Stoffet er den grønne fargen i all verdens vekster. Ved hjelp av klorofyll kan en plante fange energien i solas stråler og omforme CO2-gassen og vann til alle slags stoffer som planten trenger og som vi høster fruktene av – også bokstavelig. Overalt på kloden finns trær som puster og bygger, renser og holder jorda på plass gjennom lange sterke røtter.
Jeg fortsetter:
– I India for eksempel, finnes neem-treet. Stort og frodig møter det deg som allèer i byene, og som et selvfølgelig skyggefullt midtpunkt i den aller minste landsbyen. Neem-treet er et helt apotek alene. Ved hjelp av de grønne bladene får treet energi til å bygge et komplisert kjemisk stoff som beskyttelse mot insekter, sopp og andre skadedyr. Bruken av de oljerike frøene er en årtusen gammel tradisjon. De spres utover dyrka mark, og er altså en biologisk skadedyrbekjempelse. Denne virksomme frøoljen har i århundrer blitt brukt også som myggmiddel, mot sukkersyke, hudlidelser, som prevensjonsmiddel og – i tannpasta. Kunnskap om neem-treets mange viktige egenskaper var i India allemannseie.
Men – et svært amerikansk agrobusinessfirma ”oppdaget” neem-treets virksomme molekyler. Etter en lang prosess med utallige protester, aksjoner og en seig rettssak, fikk firmaet patent på en ”forbedret” måte å klemme oljen ut av frøene. De indiske bøndene må nå kjøpe frøene til neem-treet – som India har kjent i flere tusen år – fra dette amerikanske firmaet, avslutter jeg.
På tavla skriver vi en liste over stikkord til videre leting på nettet og jobbing; i naturfaget, samfunnslæra og i engelsk. Vi skriver: Vandana Shiva, patent på liv, eiendomsrett til kunnskap, Kyoto-avtalen, genbanker, neem-treet, biologisk bekjempelse. Så skjenker jeg små smaksprøver av bjørkesafta jeg har tatt med.
– Farmor lærte meg å tappe sevje av bjørka, forteller jeg.
– Bjørkas sukker kalles xylitol, og er en sukkeralkohol du ikke får hull i tenna av. Det vet den multinasjonale tyggis-industrien også, men tapping av sevje er ennå ikke patentbelagt – heller ikke klorofyllet, men vi må følge godt med!
Et par friminutt seinere på dagen treffer jeg elev Monica i gangen.
– Fotosyntesen – yess!, smiler hun, og ser ut som hun mener det.
Sånt er som sol på bladene mine.