Liten førjulsflukt

Et lite følge er på vei opp byens hovedgate. Tre engler, en prest og en kjøpmann med en gris i trillebår. Det er Svein som er grisen. Rett før julaften er dette, og de unge har et budskap å komme med.
    De har tatt toget inn til byen fra et lite sted. Der bor de i kollektiv i en glissen gammel kårstue som har alt de trenger. På kjøkkenet har de snekra englevinger og svinesnute, brettet prestekrage, skrevet løpeseddel og dikta talekor.
    Flokken stiller seg opp i den store inngangen til Steen og Strøm, der varmlufta nesten blåser vingene av Anne-Mali. Kjøpmannen mater grisen med sossisser. Presten Tor øser velsignelser over svinet – julens helt. Englene deler ut løpesedler i stor og klar håndskrift. Appellen avsluttes slik: ”Pynt så treet ditt med"’Sultne-barn"- bilder. Slik kan samvittigheten sitte ren og pen til bords i din hykleriske feiring av julens fete budskap.”
    Det er klart for englenes sang:
    – ”Har du husket: Serinakaker, peppernøtter, sirupsnipper,goro. Julevask i krik og krok og rydding av alt rot. Stensilerte julebrev til venner og bekjente. Gaver til alle dem som gir’ei no’ igjen. Har du husket: Serinakaker, peppernøtter, sirupsnipper, goro. Julevask i krik og krok og rydding av alt rot. Stensilerte julebrev… fortere og fortere slynger talekoret sitt budskap til pelskledte pakkesler, til fedre ute på overtid, til mødre med trøtte sutreunger på slep. Noen stopper opp, hører på med et smil, sier ting som ”modig dette; vi trenger en påminning – God Jul til dere !” Andre presser seg rasende forbi, med pakker og poser: – ”Makan til gledesdrepere – er dere anarkister eller ?”.
    Ja, var det kanskje det vi var? Dette skjedde i Oslo, for tredve år siden. Det var lille julaften, mange år før julens budskap ble innvarslet av undertøymodeller på veggbreie flombelyste plakater. Det var også før Live-Aid, og lenge før Kyoto ble verdenskjent. Det var allikevel nok å ta av for unge, uredde aktivister.
    Nå er det mer å ta av, overalt. Her i nord lurer vi på hvor lenge Golfstrømmen vil fortsette å gjøre det levelig i arktis, med den farta pol-isen smelter. I avisa leser jeg at det er fint å pynte multeparfaiten med bladgull, og at en nå får kjøpt en pølsevarmermaskin som bjeffer når pølsene har riktig temperatur. Ingen bjeffer når kredittkortene løper varme. Vi skal sette rekord i år, forteller Kjøpmannen og hans økonomiske ideologer. Fint det. Rekord. Kan’ke sitte her og mimre.
    Til unge Røde og Grønne, Natur-og -ungdommer sier jeg: Vær så god! Talekoret er til fri avbenyttelse. Kanskje må det oppdateres litt. Det er for få som vet hva stensilert betyr, og nesten ingen som har sett et goro-jern.